Spirituelle opplevelser av hallusinogener

Såkalte «trips» på hallusinogene rusmidler forberedes nøye. Noen planlegger turen flere uker i forveien, og man er meget opptatt av å fremdyrke positive sinnstilstander i perioden frem mot turen. Petter Grahl Johnstad har intervjuet brukere, som generelt beskriver positive erfaringer av hallusinogener i en spirituell kontekst.

Det siste året har jeg gjennomført en intervjustudie på internett med til sammen 16 brukere av hallusinogener i en spirituell kontekst. Deltakerne var i hovedsak menn i alderen 25-45 med stabile jobber og leveforhold. De ble spurt om å beskrive hvordan de forbereder sin bruk av hallusinogener, hvilke erfaringer de gjør seg under påvirkning av slike rusmidler og hvilke langtidskonsekvenser denne bruken har for deres helse og liv. Svarene deres tilsier i hovedsak en moderat og ansvarsfull bruk med positive konsekvenser for helse og personlig utvikling, men to deltakere har også opplevd psykiske problemer som trolig kan knyttes til et overforbruk av hallusinogener.

Grundige forberedelser av «turer»

Intervjuobjektene rapporterte om nøye forberedelser av sine «turer» (fra det engelske «trips») på hallusinogene rusmidler. Noen planla bruken flere uker i forveien, og man var generelt meget opptatt av å fremdyrke positive sinnstilstander i perioden frem mot turen. Dette er i tråd med det fokus på «set» (mental tilstand) og «setting» (sosiale og fysiske omgivelser) som har preget den hallusinogen-orienterte subkulturen siden 1960-tallet. Hensiktsmessig set og setting ble regnet som avgjørende for en vellykket tur.

 

Mange rapporterte at de hadde opplevd såkalte «bad trips», men disse ble ofte fremhevet som en positiv innflytelse på lang sikt

 

Egodød og transcendent virkelighet

Bruken av hallusinogener foregikk i hovedsak i folk sine hjem eller ute i naturen. De fleste gjorde dette i selskap med nære venner, men det var også vanlig å bruke hallusinogener alene. De mest brukte hallusinogene rusmidlene var LSD, psilocybin (fra «fleinsopp»), MDMA («ecstasy») og DMT, og de fleste regnet en tur i måneden som en akseptabel bruksfrekvens. Hallusinogener ble ikke ansett for å være avhengighetsskapende. Deltakerne beskrev en rekke ulike spirituelle opplevelser under innflytelse av disse rusmidlene, deriblant egodød og kontakt med en transcendent virkelighet. Også opplevelser av vennskap og kjærlighet ble regnet som spirituelle.

Også vanskelige opplevelser anses å være positive

Deltakerne i studien rapporterte om en rekke positive konsekvenser av deres rusmiddelbruk. Mange påstod at de hadde opplevd personlig vekst og endret seg til det bedre som et resultat av deres opplevelser på hallusinogener. Dette inkluderte livsstilsendringer med et økt fokus på helse og etikk, og med et spesielt fokus på reduksjon av bruk av andre rusmidler som alkohol og tobakk. Flere hadde også startet med meditasjon eller andre former for regelmessig spirituell praksis. Intervjuobjektene snakket også om positive personlighetsendringer som økt empati, større personlig ro, økt kontakt med naturen og større tilstedeværelse i nuet. Bruk av hallusinogener ble i tillegg beskrevet som en medvirkende faktor i behandlingen av psykologiske og somatiske lidelser som depresjon, kronisk utmattelsessyndrom og fibromyalgi.

 

Noen planla bruken flere uker i forveien, og man var generelt meget opptatt av å fremdyrke positive sinnstilstander i perioden frem mot turen

 

De fleste intervjuobjektene så ingen betydelige negative konsekvenser av sin rusmiddelbruk. Mange rapporterte at de hadde opplevd såkalte «bad trips», men disse ble ofte fremhevet som en positiv innflytelse på lang sikt. Noen slike negative rusmiddelopplevelser var dog svært vanskelige og tidkrevende å komme seg gjennom. To deltakere rapporterte om psykiatriske problemer som kanskje kunne anses som en konsekvens av deres bruk av hallusinogener.

Studien gir innsyn i et rusmiddelmiljø som sjeldent er omtalt i nyhetsmedia eller rusmiddelforskning. Miljøet, slik denne studien har oppfattet det, består i hovedsak av voksne menn med fast arbeid og i noen tilfeller familie som har et ansvarlig forhold til eget inntak av hallusinogener, og som rapporterer om en rekke positive langtidskonsekvenser av dette. Samtidig er de oppmerksom på potensielle negative konsekvenser, og fremhever gjerne at hallusinogener ikke egner seg for alle. 

Petter Grahl Johnstad
Universitetet i Bergen

Publisert 1.2.2016

 

 

Senast uppdaterad

2017-11-16

Nordens välfärdscenter | tel: +46 8 545 536 00 | | En institution under Nordiska ministerrådet