Et naturlig eksperiment

Spilleautomater ble forbudt i Norge i 2007. Hensikten var å dempe spilleproblemer som var et økende problem i Norge. Marianne Bang Hansen har i sin doktoravhandling undersøkt om populasjonsbaserte strategier er en måte å dempe spilleproblemer på og hvorvidt reguleringene av det norske spilleautomatmarkedet har hatt noen påvirkning på pengespillatferd blant norske ungdommer.

Pengespill ble i økende grad mer tilgjengelig i Norge fra slutten av 1990-tallet og utover 2000-tallet. Særlig gjaldt dette spilleautomater. Omsetningen ble mer enn 50-doblet på få år og spilleavhengighet ble satt på dagsorden som et problem knyttet til lett tilgjengelige pengespill. Fra 2006 til 2007 skjedde det store endringer i det norske pengespillmarkedet. Spilleautomatene ble forbudt og fjernet fra markedet.

Forbudet mot spilleautomater var et naturlig eksperiment og en helt unik mulighet til å forske på legitimiteten av populasjonsbaserte intervensjoner. Bakgrunnen for dette var at norske myndigheter ønsket å dempe veksten i pengespillmarkedet fordi man antok at det var en sammenheng mellom kraftig vekst i omsetning på pengespill og det at flere søkte behandling for spillebehandling. Ingen tidligere studier har forsket på dette og kunnskap om hvordan en slik strukturell endring som dette påvirker atferd finnes ikke fra før.

Pengespill et folkhelseproblem

Spilleproblemer innebærer store helsemessige og sosiale kostnader både for enkeltmennesker, deres familier og for samfunnet som helhet. De negative konsekvensene av et økende forbruk av pengespill anses å være et folkehelseproblem.

Selv om pengespill i hovedsak markedsføres mot voksne over 18 år, er det likevel svært utbredt blant barn og unge. Det er godt dokumentert at forekomsten av spilleproblemer også er høyere blant barn og unge, sammenlignet med voksne.

Hvordan man best kan forebygge spilleproblemer er et kontroversielt tema og kontroversen har i all hovedsak handlet om hvordan og på hvilket nivå spilleproblemer best bør forebygges. Mesteparten av det som finnes av forskning på pengespill og spilleproblemer er individorientert. Samtidig er pengespill i svært stor grad styrt av teknologisk utvikling, økonomiske interesser og politiske reguleringer.

Vi undersøkte om restriksjonene i spillemarkedet medførte endringer i spilleatferd og i forekomsten av spilleproblemer blant ungdom, samt om ungdom med spilleproblemer også endret sin måte å spille på etter at automatene ble fjernet.


 

Internett som plattform for spill innebærer også at skillelinjene mellom pengespill og andre former for spill blir mer uklare

Vi fant at en liten andel av ungdommene i studien rapporterte endringer i spilleatferd. De fleste oppga å ha sluttet helt eller delvis med pengespill. En sammenligning av spillefrekvens før og etter automatforbudet, viste en vesentlig nedgang i spill på spilleautomater. På den annen side fant vi at ukentlig spillefrekvens på andre spill hadde økt i samme periode. Forekomsten av spilleproblemer varierte; selvrapporterte spilleproblemer gikk ned, mens spilleproblemer målt med et DSM  basert instrument, viste økning i spilleproblemer. Blant dem som oppga å ha problemer med pengespill, fant vi en nedgang både i spillefrekvens og i selvopplevde spilleproblemer etter automatforbudet.

At forbruket går ned når tilgjengeligheten begrenses er veldokumentert i tidligere forskning på alkoholfeltet. At forekomsten av spilleproblemer målt med (SOGS-RA)  ikke viste samme nedgang, er ikke i tråd med tidligere forskning om tilgjengelighet til spill og spilleproblemer. En mulig forklaring på denne inkonsistensen kan være at automatspillet har blitt erstattet med andre typer spill som spill via internett. Internettspill er i større grad assosiert med spilleproblemer, sammenlignet med mer tradisjonelle spill. Internett som plattform for spill innebærer også at skillelinjene mellom pengespill og andre former for spill blir mer uklare. Dette gir noen viktige metodologiske utfordringer knyttet til hvordan man måler omfanget eller forbruket av spill, samt problemer knyttet til spill. Evalueringer av regulatoriske endringer, er helt sentralt i dannelsen av en god vitenskapelig basis for informasjon for myndighetene.I Norge ble automatforbudet etterfulgt av et monopol på spilleautomater som har medført færre spilleautomater med mindre avhengighetsskapende potensial. Disse automatene ble innført i 2009 og har blant annet begrensninger på hvor mye man kan spille per døgn og per måned (ca 250 og 2500 NOK). Eventuelle gevinster betales ut i kupong og må innløses i kassen. Dette hindrer blant annet mindreårige i å spille. Antall automater er redusert til en tredjedel og tempo, lys, lyd og andre kjente avhengighetsskapende elementer er dempet.


Marianne Bang Hansen, stipendiat
Statens Institutt for Rusmiddelforskning og Psykologisk Institutt

 

 

Senast uppdaterad

2017-11-22

Nordens välfärdscenter | tel: +46 8 545 536 00 | | En institution under Nordiska ministerrådet