Medikamenter og gravide i LAR

Alkohol, Narkotika

Publicerad 19 aug 2013

Gravida i substitionsbehandling använder receptbelagda läkemedel i större utsträckning än gravida i den generella befolkningen, trots att det finns lite kunskap om blandningens effekt på fostret. Samtidigt får överraskande få antidpressiva vilket kan tyda på en brist, skriver Ingunn Olea Lund.

Mange gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) sliter med psykiske og fysiske problemer og mottar reseptbelagte legemidler i tillegg til LAR-legemidlene (metadon og buprenorfin). Effekten av LAR-legemidler på foster er ikke sikkert fastslått, og det finnes enda mindre kunnskap om effekten av samtidig bruk av andre legemidler. Dette kan føre til at noen gravide i LAR ikke får legemidlene de trenger for psykiske og fysiske plager, mens andre mottar legemidler som øker risiko for skade på fosteret.

I denne studien, gjennomført ved senter for rus og avhengighetsforskning, har vi undersøkt bruk av reseptbelagte legemidler blant gravide i LAR. Vi brukte data fra reseptregisteret koblet mot medisinsk fødselsregister i perioden 2004-2010. Studien inkluderer 138 kvinner i LAR med til sammen 159 svangerskap.
Bruk av antiinfektiva og legemidler som virker på nervesystemet var mest brukte legemiddelgruppene. Antiinfektiva benyttes for behandling av ulike infeksjoner og eksempler på medikamenter som virker på nervesystemet er smertestillende medikamenter, søvninduserende medikamenter og angstdempende medikamenter. Bruk av legemidler generelt var høyere enn hos gravide i den generelle befolkningen.

Noen av medikamentene som virker på nervesystemet, for eksempel benzodiazepiner, har misbrukspotensial, og en skal ifølge norske retningslinjer være svært restriktiv med å skive ut slike medikamenter til LAR pasienter. Dette gjelder i enda større grad gravide i LAR siden noen av medikamentene kan øke risiko for misdannelser hos fosteret og kan bidra til behov for lengre behandling for de barna som fødes med neonatalt abstinenssyndrom. Mange gravide i LAR fikk likevel utlevert slike medikamenter gjennom svangerskapet, og flere kvinner fikk forskrevet medikamentene fra ulike leger. Bruk av slike medikamenter ble imidlertid redusert fra første til tredje trimester.

Få mottar antidepressiva

Vi vet fra norske så vel som internasjonale studier at andelen kvinner i LAR med depresjonssymptomer er høy. Det var derfor overaskende at kun fem prosent av kvinnene i den norske kohorten mottok antidepressiva gjennom svangerskapet. Denne andelen er svært lav sammenlignet med LAR pasienter generelt i Norge og faktisk lavere enn hos gravide i generell befolkning. Vi har ikke grunnlag for å si hvorfor det er sånn, men det kan se ut som at gravide i LAR ikke får den behandlingen de trenger for depresjonsproblemer.

Det ble funnet en høyere forekomst av misdannelser hos barn av mødre som i tillegg til LAR fikk beroligende midler (benzodiazepiner, z-hypnotika) og/eller smertestillende legemidler under svangerskapet. For å kunne si med sikkerhet om dette skyldes komedisinering eller andre forhold bør dette studeres nærmere i et større utvalg.

Gravide i LAR er en liten pasientgruppe i Norge og de andre nordiske landene, og det kan være vanskelig å samle pålitelig informasjon om kvinnenes medikamentbruk gjennom kliniske studier eller surveyundersøkelser. De landsdekkende registrene som er tilgjengelig i alle de nordiske landene kan svare på viktige forskningsspørsmål om medikamentbruk hos gravide LAR. Dette er informasjon som kommer både gravide i LAR, deres barn og forskrivende leger til gode.

Ingunn Olea Lund
Statens Institutt for Rusmiddelforskning (SIRUS)

Fler artiklar om missbruksvård:

 

 

 

Publicerad 21.8.2013

FacebookXLinkedInEmailPrint