E-sigaretter kan gi helserevolusjon

Tobak

Publicerad 11 nov 2013

Det ser ut som om att e-cigaretten kommer att rädda fler liv än vad den tar. Dilemmat ligger i hur produkten ska marknadsföras så att den inte lockar icke-rökare. Vi kanske måste acceptera att e-cigaretterna kontrolleras på ett annat sätt för att konkurrera ut de traditionella cigaretterna. Det skriver Karl Erik Lund i sitt debattinlägg.

Elektroniske sigaretter kan fort vise seg å bli den store forbrukerstyrte helserevolusjonen. Til tross for forsøk på å ekskludere e-sigarettene fra det lukrative nikotinmarkedet, har produktet på meget kort tid blitt gjenstand for stor interesse og sterk salgsøkning flere steder i verden.

Europaparlamentet forkastet nylig EU-kommisjonens forslag om å la e-sigaretter klassifiseres som legemidler. Sannsynligheten er nå stor for at e-sigaretter slippes på markedet fra 2017 uten andre begrensninger enn 18-årsgrense, maksimumsgrense for nikotin og reklamerestriksjoner etter de regler som gjelder for tobakk. EUs beslutning vil trolig tvinge Norge til å avvikle sitt forbud mot nikotinholdige e-sigaretter.

Betegnelsen “sigarett” er noe misvisende, selv om utseende og bruksmønster er ganske likt. Mer presist er e-sigaretter et plast- eller metallrør som inneholder en mekanisme som fordamper en smakstilsatt, flytende væske hvor hovedingrediensene er propylenglykol, glyserol, smakstilsetning og eventuelt nikotin. Ved innsug fra brukeren aktiveres et batteri som omgjør noe av væsken til damp med en temperatur på mellom 65 og 120 grader.


Kanskje bør e-sigarettene plasseres i butikken i nærheten av tobakken, men ikke gjemmes i skap?


I kjemiske innholdsanalyser er det funnet spor av karbonyler (formaldehyd, acetaldehyd, acrolein), tungmetaller (kadmium, nikkel, bly) og to typer nitrosaminer (NNN, NNK) i noen typer e-sigaretter. Dette er stoffer som er forbundet med kreftrisiko. Verdiene av skadelige stoffer i e-sigaretter ligger imidlertid som regel langt under det som er påvist for ordinære sigaretter og de er mer sammenlignbare med verdiene fra nikotininhalatoren, som er et anbefalt produkt i røykeavvenning fra Legemiddelindustrien. Nikotinkonsentrasjonen er også under de verdiene som antas å ha skadelige virkninger for mennesker.

E-sigarettene ser ut til å gi få og milde bivirkninger, som i første rekke ser ut til å være relatert til munnhule, svelg, fordøyelse og respirasjonsorganer. Langtidseffekten fra bruk av e-sigaretter er foreløpig ukjent. Selvrapportering fra forhenværende røykere indikerer at overgang fra tobakk til e-sigaretter kan føre til bedret pustekapasitet og redusert hoste. Bruk av e-sigaretter reduserer trangen til å røyke, mildner abstinenssymptomer, reduserer forbruksintensitet og kan ha effekt for røykelutt.

Nettoeffekten for folkehelsen ved å tillate markedsadgang for e-sigaretter vil bestemmes av balansen mellom den positive effekt e-sigaretter angivelig kan ha for å redusere tobakksrøyking, og den negative effekten som vil oppstå dersom mange ikke-røykere – som ellers aldri ville begynt med nikotin – skulle begynne å bruke produktet. Samstemt forskning viser imidlertid at brukerne av e-sigaretter ser ut til å være dominert av forhenværende eller nåværende sigarettrøykere. Interesse for og bruk av e-sigaretter blant ikke-røykere ser ut til å være lav.

Gitt det vi i dag vet om bruksmønster og risikoforskjell mellom sigaretter og e-sigaretter, virker det ganske sannsynlig at e-sigarettene vil komme til å redde flere liv enn de eventuelt vil ta. Opprettholdelse av forbudet mot e-sigaretter virker lite hensiktsmessig. Spørsmålet er om produktet skal få markedsadgang som et tobakksprodukt, som et legemiddel eller som en ordinær handelsvare.

Hvis formålet er å stimulere til økt substitusjon mellom produktene, må vi være villig til å godta at e-sigarettene produseres, kontrolleres, emballeres, plasseres, prises og tilbys røykerne på en slik måte at de kan konkurrere ut sigarettene. Kanskje bør e-sigarettene plasseres i butikken i nærheten av tobakken, men ikke gjemmes i skap? Konkurransefortrinn må gis på mange områder. Utfordringen blir å kunne tilrettelegge for e-sigaretter uten at man samtidig bidrar til at produktet skal appellere til ikke-røykere. Det er i dette problematiske landskapet en hensiktsmessig regulering av e-sigarettenes markedsadgang må finne sted.

 

 

Karl Erik Lund,
Forskningsleder, Statens institutt for rusmiddelforskning SIRUS

Publicerad 11.11.2013

 

 

FacebookXLinkedInEmailPrint