English page Verkkosivu suomeksi

Vil ha næringslivet inn i nordisk samarbeid om inkluderende arbeidsliv

  • Arbetsinkludering
  • Välfärdspolitik
jun
2016
3

- Arbeidsgiverne må trekkes inn i et styrket nordisk samarbeid for å gi flere mennesker med nedsatt funksjonsevne muligheter i arbeidslivet. Det var en av konklusjonene da et femtitalls nordiske eksperter diskuterte temaet i Helsingfors i mai.

Kvinner og menn med nedsatt funksjonsevne er sysselsatt i langt mindre grad enn andre nordiske borgere. Som en del av det finske formannskapsprogrammet i Nordisk ministerråd ble forskere, organisasjonsrepresentanter og embetsverk samlet på ekspertseminaret Employment and disability – How do we make it work. Alle de nordiske landene og selvstyrende områdene var representert. Målet var å utveksle eksempler på vellykket praksis og ta fram konkrete forslag til nye nordiske samarbeidsprosjekter for å øke andelen funksjonshemmede i jobb.

Nordisk frykt for merkelapper?

- Mye har blitt gjort for et mer inkluderende arbeidsmarked i Norden, og vi har svært gode rehabiliteringssystemer. Likevel er spørsmålet fortsatt «how do we get it work» sa Rita Asplund ved det finske næringslivsforskningsinstituttet ETLA. Hun mener en av nøklene er å se på grupper med ulike former for nedsatt funksjonsevne, og sammenligne deres situasjon på arbeidsmarket med situasjonen for ikke-funksjonshemmede, steg for steg.

- Hvor er de konkrete snublesteinene, utfordringene og mulighetene? Vi har for lite kunnskap og snakker om svært ulike mennesker som én gruppe. Tiltak rettes for eksempel gjerne mot «funksjonshemmede» eller «ungdom», sjeldnere mot «ungdom med nedsatt funksjonsevne», sa Asplund. Hun fikk støtte av Solveig Osborg Ose fra forskningsinstituttet SINTEF i Norge.

- Kanskje er vi i Norden for redde for å sette merkelapper på folk. Dersom vi ikke klarer å definere målgrupper for et tiltak, blir det svært vanskelig å nå målet, sa Ose.

Finland har på sin side satset på koordinatorer for personer delvis arbeidsevne eller restarbeidsevne. Dette har ført til mer systematisk oppfølging av denne gruppa og til endrede holdninger i etatene, viser en evaluering.

- Vi vil fortsette å endre strukturene og systemene slik at det blir enklere for de som skal leve og arbeide innenfor dem, sa Finlands helse- og sosialminister Hanna Mäntylä da hun ønsket ekspertene velkommen til Helsingfors.

Vil ha tiltak på tvers

Flere innledere la vekt på at sammensatte problemer krever sammensatte løsninger, og at næringslivet må trekkes inn i lang større grad.

- Bedriftsledere lytter til andre bedriftsledere, ikke til forskere eller politikere, sa Lidijah Kholou-Söderlund fra Nordens Välfärdscenter. Hun mener at en annen viktig suksessfaktor i prosjekter som lykkes, er flerprofesjons-team med fleksible verktøykasser og mulighet for å tilby individuelt tilrettelagte løp.

Psykolog og senterleder Beate Brinchmann fra Nordlandssykehuset i Norge uttrykte liknende synspunkter. På sykehusets kompetansesenter for arbeid og psykisk helse har man etablert et samarbeid mellom primærhelsetjenesten, arbeidsmarkedsetatene og lokale arbeidsgivere. Ungdommene som følges opp her får prøve seg raskt i det ordinære arbeidslivet, men med tett oppfølging av helse- og sosialtjenestene. Resultatene er gode.

- Vi vet faktisk mye om hva som fungerer og hva som ikke fungerer når det gjelder arbeid og psykisk helse, sa Brinchmann. – Problemet er at vi gjør for lite av det vi vet fungerer.

Forslag på embetsmannskomiteens bord

Gjennom rundebordssamtaler kom de femti ekspertene fram til flere forslag om mer og bredere nordisk samarbeid for et mer inkluderende arbeidsliv i Norden. Blant tilbakemeldingene til arrangøren Nordens Välfärdscenter var ønsker om utvekslingsprogrammer og systematisk erfaringsdeling nordiske bedrifter imellom. Den foreløpige evalueringen viser at både forskere, organisasjonsrepresentanter og embetsverk var svært fornøyd med å møtes på en ekspertarena i nordisk kontekst. Blant forslagene fra flere rundebordsgrupper var årlige nordiske ekspertmøter som også inkluderer partene i arbeidslivet og utdanningssektoren.

Oppsummeringene fra rundebordsdiskusjonene i Helsingfors skal nå sammenstilles til en rapport med konkrete forslag om nye nordiske samarbeidsprosjekter. I løpet av høsten blir rapporten lagt fram for Nordisk ministerråds embetsmannskomité for arbeidsliv. 

Tekst: Lars Rottem Krangnes

Presentationer

Beate Brinchmann: "It´s not about whether you are sick or not….." (PDF)

Lidija Kolouh-Söderlund: "Young People in the Nordic Countries - Mental Health, Employment and Education" (PDF)

Nina Nevala: "Persons with partial work ability at work" (PDF)

Päivi Mattila-Wiro: "Programme for peoplewith partialworkabilityin workinglife -Finland" (PDF)

Rita Asplund: "A Nordic Perspective on Labour Market and Disability" (PDF)

Siv Friðleifsdóttir: "From Evidence to Practice in Mental Health and Work: OECD report (2015)" (PDF)

Sofie Bejbro Andersen: "Work challenges for youth with disabilities" (PDF)

Solveig Osborg Ose: "The Norwegian IA-Agreement" (PDF)

Torben Wind Jensen: "Project KLAPInclusion through supportedemployment on the ordinary work market" (PDF)

Nordens välfärdscenter | tel: +46 8 545 536 00 | | En institution under Nordiska ministerrådet